Er nisje-aviser redningen?

Mye av avisenes annonseringsinntekter har forsvunnet til nettbaserte aviser, online casinoer og andre portaler som tiltrekker seg flere besøkende en papiravisene. Kan redningen til papiravisen ligge i nisjepublikasjoner med navn som «Filmavisen», «Posthornet», «World Casino News» og «Computer»?

Man ser nemlig at «firma-til-firma»-publikasjoner, online aviser og databaser, sammen med mer kjente nisje-aviser som Klassekampen, Morgenbladet, Economist og Financial Times fortsatt vokser og øker opplaget. Det er nettopp denne typen aviser som har økt i popularitet de siste årene, mens de generelle nyhetsavisene har opplevd massiv nedgang.

Det viser seg nemlig at mennesker fortsatt ønsker å betale gode penger for papirutgivelser som gir dem spesiell informasjon fra eksperter og «innsidere», spesielt om bransjen eller sektoren de selv befinner seg i. Eksempelvis er det ikke så veldig overraskende om noen som jobber i casinoindustrien, eller gambler mye, er interessert i å få råd, tips og nyheter fra de som er eksperter på nettopp spilleautomater eller casino-bransjen generelt. Denne informasjonen kan nemlig gi deg en fordel i et konkurranseutsatt arbeidsmarked, eller så er du rett og slett interessert i nettopp denne sektoren og er dermed villig til å betale for publikasjoner som fokuserer på interessene dine, og ikke alt annet som skjer i verden. Samtidig er det dermed også interessant for bransjeaktører å annonsere i disse avisene, siden de vet at alle leserne er potensielle kunder.

Negative konsekvenser?

Allikevel viser en rapport fra Pew Research Center i Washington, DC at den økte populariteten til slike publikasjoner kan få negative konsekvenser for storsamfunnet. De fleste av abonnentene til slike publikasjoner er ofte en del av eliten innad i en profesjon. Man mener å se at slike publikasjoner i USA i økende grad også har begynt å dekke politiske nyheter og analyser. Derfor kan man si at pressedekningen blir omformet for å tjene en elite som er villige til å betale en dyr pris for å holde oversikt over hvordan ny politikk påvirker elitens interesser. Dette betyr i enkelhet at nyheter vedrørende demokratiske institusjoner er i ferd med å bli oppstykket og privatisert. Pew mener også at denne prosessen begynte for 20 år siden, lenge før økonomisk tilbakegang og før fremveksten av internett.

Pew identifiserte flere publikasjoner og spesialist-utgivelser, hvorav mange kun var tilgjengelig på nettet, med titler som eksempelvis «ClimateWire», «Energy Trader», «Traffic World», and «Food Chemical News». Det viser seg at andelen av disse publikasjonene som har fått reportere som rapporterer direkte fra Washington har økt med en tredjedel siden 1985, og en femtedel i løpet av de fire siste årene.

Forhåndsbestemt narrativ

Den største og kanskje mest velkjente nisje-media-organisasjonen er Bloomberg News. De har 275.000 kunder verden over og har like mange korrespondenter i Washington som Associated Press har.

Pew påpeker samtidig at journalister fra «mainstream»-media ofte har sett ned på slike publikasjoner, siden de er kjedelige og følger en svært forhåndsbestemt narrativ. Nå har dette endret seg, og mange journalister ser på disse publikasjonene som de eneste «trygge» jobbene i bransjen.

På tross av at det finnes noen slike nisje-publikasjoner som ønsker å kritisere elitene og ikke har økonomiske interesser, så er det allikevel en klar trend at de fleste nisje-publikasjonene som skriver om politikk ikke retter seg mot «folket», men heller mot en mindre gruppe lobby-interessenter, hvorav mange av dem bidrar økonomisk til politikeres kampanjer.

En journalist uttalte til Pew at lobbyister vil, gjennom slike publikasjoner, vite mer om hva senatoren i Alabama gjør om dagen og vil være i en bedre posisjon til å påvirke hva han stemmer og gjør, enn hva innbyggerne i Alabama kan. Om dette er fremtiden så kan vestlig politikk ta noen massive skritt tilbake til tiden før 1900-tallet, før massesirkulasjon, før avispapirer, og før det ble vanlig å lære å lese blant lavere sosiale klasser.