Kopinor er en organisasjon som beskytter åndsverk, og sørger for at deling og kopiering av åndsverk går rett til. Og at opphavsmenn får betalt for andres bruk av deres materiale. Kopinor består av 22 medlemsorganisasjoner som igjen består av 17 organisasjoner for opphavsmenn og 5 organisasjoner for utgivere. Kopinor har totalt 24 ansatte, hvorav 19 jobber i Kopinor, og 5 i Kopinor Pensum. Organisasjonen har en årlig omsetning på 313 millioner norske kroner, hvor det meste av dette blir betalt ut igjen som vederlag til opphavsmenn. I 2015 så ble totalt 243 millioner norske kroner utbetalt som vederlag. Av dette så gikk 52 millioner til opphavsmenn i utlandet.
En av Kopinors hovedoppgaver er å forhandle og inngå avtaler med skoler og utdanningsinstitusjoner, offentlig administrasjon, næringslivsorganisasjoner og kirker og trossamfunn om kopiering og annen type bruk av åndsverk. Dette omhandler som regel både digital kopi og fotokopi av åndsverk. Kopinor innkrever også betaling for bruk av materiale beskyttet av opphavsretten, slik at opphavsmann blir tildelt betaling for sitt materiale.
Kopinors kopieringsavtale med avtalelisensvirkning gir mulighet til å kopiere fra alle norske og også utenlandske åndsverk.
En kopieringsavtale med Kopinor gir følgende tilgang:
- Skanne trykket materiale
- Fotokopiere fra tidsskrifter, bøker og aviser
- Lagre digitalt materiale
- Skrive ut digitalt materiale
- Publisere materiale på internt nettverk
- Sende materiale i e-post til ansatte eller lignende
Kopinor-ordning for magasiner
Alle norske medier inkludert magasiner og ukeblader er forpliktet til å forholde seg til åndsverkloven og er derfor medlemmer av Kopinor-ordningen. Magasiner er i likhet med andre utgivere bundet til Kopinor-ordningen, både som opphavsmenn og som brukere av opphavsrettslig materiale. Da mange magasiner i noen reportasjer henviser til, eller kopierer deler av et åndsverk så faller dette inn under denne ordningen, og Kopinor må derfor kontaktes før magasinet trykkes.
Nasjonalbiblioteket
Gjennom en avtale mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket så er det utgitt hele bøker i tekst fra nesten 250,000 opphavsrettslig beskyttede bøker og tekster. Dette sikrer at fremfor alt studenter har tilgang til studiemateriale, men også at resten av Norges befolkning kan lese disse bøkene gratis. Det er prosjektet Bokhyllen gir norske internettbrukere tilgang til disse bøkene.
Kopinor i utlandet
I Norge så er Kopinor-ordningen beskyttet med lovverk, men Kopinor samarbeider også med utenlandske opphavsmenn. Som medlem i IFRRO – International Federation of Reprographic Rights Organisations, så kan Kopinor også forhandle avtaler og innhente betaling for materiale som er åndsverk beskyttet i utlandet.
Åndsverkloven
Åndsverkloven et lovverks som beskytter opphavsmanns rettigheter til egen tekst. Å beskytte materiale som et åndsverk er ikke noe som må søkes om, men noe som oppstår ved frembringelse. Materialer slik som tekst, bilder og andre kunstneriske verk er som regel beskyttet i 70 år etter skapers død. Etter dette så regne verket som regel som allemannseie, eller public domain som det kalles på engelsk.
Når et verk ikke lengre er beskyttet av åndsverkloven så kan det fritt trykkes og kopieres fra dette verket. Dette er grunnen til at mange av de gratis bøkene man finner på nettet og andre steder er gamle klassikere hvor opphavsretten har utløpt. Slik så er det ikke behov for å betale for bruken gjennom Kopinor, eller andre tilsvarende organisasjoner i utlandet. Verkene er da frie til å benyttes av alle som ønsker.
Et åndsverk, eller et materiale som er beskyttet av eneretten er lett gjenkjennelig ved at det er merket med et copyright symbol. Dette symbolet er en c, inne i en sirkel. Det er ikke nødvendig å benytte denne merkingen for at boken, teksten, bildet eller logoen skal være beskyttet av opphavsretten, men det er uansett vanlig å gjøre dette for å markere at dette er en original, og ikke kopiert fra andre.